Poesi fra gården

Dikt av Morten Nygård

det er alltid en vei å gå
for å se og forstå
det du tenkte i går
som ble klarere nå

om ikke alt synes klart
dine tanker vil bli besvart
skrittene foran viser vei
de vil fortelle noe til deg

lytt til de innerste rom
de du ikke kjenner og vet om

det stråler i de skjulte skatter
uendelig mye mer enn du fatter

hva er det ditt liv skal si
fotspor vises på din sti

ta imot det du får
da kan du gi
mer

enn i går

kanskje det blir fint vær i dag
et vakkert minne du får
et du kan lukke i hjertet inne
et du vil lett senere finne

kanskje blir bakken lett og slak
du kjenner jordas hjerteslag
de løfter deg frem
litt nærmere
til ditt eget hjem

kanskje du ler en god latter og
en slik en som
får andre til å forstå
det er godt å leve nå

kanskje noens smil varmer alt opp
slik at enhver snøkledt topp
gnistrer som en diamant
du kjente at øyeblikket vant

kanskje det blir en slik en dag
jeg venter spent
dagen er i dag

tænk et hjerte som svæva
ingen kan se det her
det banka førrsektig og væva
den varmen du kjenn og ikkje ser

tænk dæ en tanke som e hæva
over alle oss her
den landa inne i sjæla
den førr tankan dine ber

tænk dæ ett øyeblekk som nu
ingen tænkte at det gikk an
kan det vare uendelig tru
dettan store som oss fann

tænk dæ sjøl som beste
i latteren, gleda og såran
og alt det akkurat du kan
det e hjerte, tanka, øyeblekk og tåran

det settes spor
på alt i denne jord
du setter dine fra noen sko eller ord

en hviskende stemme
sier noe vennlig der fremme
kom fram du enkle
det er ikke noe å gjemme

vær deg selv
i hver en dag og kveld
se på alt
i dag var det snøen som falt

så våkner det hele litt opp
en blomst, en fugl, en kropp
det puster der ute
hvitt, vår, livets knute

Bestilling og kontakt